Valg i Italia

Så var den lille morsomme mannen på plass på pallen igjen!
(Ps han har påpeikt at han med sine 171 centimeter på sokkelesten e høgare enn både Frankrikes statssjef Nicolas Sarkozy og Russlands Vladimir Putin. Det va ikkje meiningen å fornærma nåken)

Det e mange ting som forundre meg...I Italia e det vanskelig å ha ein familie med mær enn ein unge, både av økonomiske grunnar, arbeidsledighet og fordi det nesten e umulig å få offentlig barnehageplass. (Det e vel ingen hemmelighet at Italia slite på mange områder, eg må sei eg va ganske overraska sjøl når eg kom der akkurat når euroen hadde blitt innført, nåke som førte te at prisane nesten steig med rundt 50% om ikkje mær og havna på mange områder på norsk nivå, mens lønningane forblei som dei va (heldig der!) Og folk reagerte ikkje, ka feilte de?) Andre barnehagar tar omtrent halve månedslønno, og dersom ein e så heldig å få plass i ein offentlig ein stenge dei et par timar før folk e ferdig på jobb. Om ein e så heldig å få jobb da. På spørsmål fra ein kvinnelig student om koss et ungt par skulle ha mulighet te å kunna stifta familie, svarte Berlusconi:
"Gift deg med ein millionær. Kanskje sønnen min, Piersilvio. Det vil du nok lykkes med, du som har så fint smil."

Ein sko jo tru at Berlsuconi som den nasjonalisten han e va interessert i å få den italienske befolkningen te å øka. Og han meine nok at damene stort sett bør holda seg heima. (kanskje det e hans løsning på arbeidsledigheten...? men uansett ikkje den økonomiske..) Av dei unge mennene som har komt seg ut fra mamma og pappa før de fylle førti, florere det nok ikkje av millionærar heller. Men ein liten sjangs vil han gi te damene da: Italia har ein pinlig lav andel kvinner i høge og offentlige stillingar, men nå love herremannen å utnevna fire kvinner te ministerar. "Men de får verken styre utenriks- eller innenriksdepartementet.
"TiI gjengjeld vil alle fire være vakre," sa Berlusconi. "For våre ministerkandidater er ikke bare smellvakre, de er også høyt utdannet."
Tenk det, Hedda!

Kjøleskapspoesi

La ragazz a con la banan a è in paradis o

Un po' di nebbia

Mi strinsi ne le spalle:

- Mah! - sospirai, tra le spine, - un po' qua, un po' là... Non ho famiglia e... e giro.

- Che piacere! Beato lei! Gira... Non ha proprio nessuno?

- Nessuno...

- Che piacere! beato lei! la invidio!

- Lei dunque ha famiglia? - volli domandargli, a mia volta, per deviare da me il discorso.

- E no, purtroppo! - sospirò egli allora, accigliandosi. - Son solo e sono stato sempre solo!

- E dunque, come me!...

- Ma io mi annojo, caro signore! m'annojo! - scattò l'ometto. - Per me, la solitudine... eh si, infine, mi sono stancato. Ho tanti amici; ma, creda pure, non è una bella cosa, a una certa età, andare a casa e non trovar nessuno. Mah! C'è chi comprende e chi non comprende, caro signore. Sta molto peggio chi comprende, perché alla fine si ritrova senza energia e senza volontà. Chi comprende, infatti, dice: « Io non devo far questo, non devo far quest'altro, per non commettere questa o quella bestialità ». Benissimo! Ma a un certo punto s'accorge che la vita è tutta una bestialità, e allora dica un po' lei che cosa significa il non averne commessa nessuna: significa per lo meno non aver vissuto, caro signore.

- Ma lei, - mi provai a confortarlo, - lei è ancora in tempo, fortunatamente...

- Di commettere bestialità? Ma ne ho già commesse tante, creda pure!

Aria

Vorrei incontrarti fuori i cancelli di una fabbrica,
vorrei incontrarti lungo le strade che portano in India,
vorrei incontrarti ma non so cosa farei:
forse di gioia io di colpo piangerei.
Vorrei trovarti mentre tu dormi in un mare d’erba
e poi portarti nella mia casa sulla scogliera,
mostrarti i ricordi di quello che io sono stato,
mostrarti la statua di quello che io sono adesso.

Vorrei conoscerti ma non so come chiamarti,
vorrei seguirti ma la gente ti sommerge:
io ti aspettavo quando di fuori pioveva,
e la mia stanza era piena di silenzio per te.

Vorrei incontrarti proprio sul punto di cadere,
tra mille volti il tuo riconoscerei,
canta la tua canzone, cantala per me:
forse un giorno io canterò per te.

Vorrei conoscerti ma non so come chiamarti,
vorrei seguirti ma la gente ti sommerge:
io ti aspettavo quando di fuori pioveva,
e la mia stanza era piena di silenzio per te.

Vorrei incontrarti fuori i cancelli di una fabbrica,
vorrei incontrarti lungo le strade che portano in India,
vorrei incontrarti ma non so cosa farei:
forse di gioia io di colpo piangerei

Testi di Alan Sorrenti

It's a kind of magic

Ein effektiv dag

Oppe te human tid, i kantino te akseptabel tid, det e så herlig å varr der om morgenen når de andre studentane sove fremdeles eller e på forelesning, iallfall ikkje der, det kunne til og med ikkje ødelegga at nåken av medstudentane mine rett ved siden av og jobba med innleveringsoppgava, og eg satt avslappa med Veslemøy og Jostein og snakte om kaffi og Steinerskulen. For eg visste at ettepå skulle eg varr flink og bestilla meg studieveiledningstime, som eg og har fått gjort! Ka av min allsidige blanding ska eg putta inn for 60 studiepoeng? Retning kunst, rare greier fra Pisa som går fra alt fra kinohistorie te Leonardo da Vinci, praktisk fra kunst og håndverk, didaktikk, eller et aent fokus med fag fra helvetesstudiet, som bedriftsøkonomi, matte, kjemi og miljø, eller statistikken som eg har lyst te å ha med ein plass barre fordi eg fekk god karakter?? (eg tar gjerne i mot råd) Forelesning i fonetikk, så avtalt Løvstakktur med Solveig kl.16, Veslemøy og eg traska forbi krokusar i solskinn gjennom Nygårdsparken.


Ein naturtur gjorde sikkert bra, skjønte at nåke va gale for et par dagar siden når eg blei treft av solstrålar og det føltes så rart, synst det gjorde vondt nesten! mitt lune hi! koffor? Min tilværelse i det siste kan oppsummerast med ord på S: Sicilia (interessante!capisco!), Sopranos (sunke ned i min egen mafiaverden), seng (min beste venn og min verste fiende), sløvhet (eg evne å slå av både kropp og tankevirksomhet, sko barre ønskt det va frivillig), sove, spise, skaffi (ekkel kaffi, dvs pulver eller kantine), snop, sykkel (fordi eg alltid e sein, men eg like å tru at det e fordi eg barre e lei av å gå), soldi (la mancanza però), scurità. Sjøl om beino va litt gele ette fjellturen, blei det barre ein 2 minuttars dusj og så ut igjen, te foredrag om italienske partier og mafia i ein slags rar "klubb", i et rart lokale som såg ut som om det skulle etterligna ei kirka innredningsmessig, og med skjeive veggar ved Klosteret. Det va ganske interessant, italiensk politikk e visstnok heilt unik. Alle partiene som eksistere i dag e temmelig nye, for i 1992 blei alle de dåværandes partiene utsletta, fjerna, fordi alle sammen va korrupte.... Og Berlusconi, Italias rikaste mann, te tross for sin mediakontroll og mafiasamarbeid e han den einsaste som kan få GJORT nåke. Løvo forsvarte sitt heimland når det kom te mafiaeksistens.Og om du va nybarka pensjonist i Campania, ville det ikkje frista å investera pensjonen hos Camorra, for så å få tre gonger så masse igjen 6 mnd ettepå? Garantert. (pengene går inn i narkotikahandel, men men)
Ja, FOR ein effektiv dag. Nå håpe eg barre at eg har lært nok te å ikkje fly for høgt. Som ein slags avslutning på min italienske aften rulle Fellinis 8 1/2 på tv, hørre det, men gidde ikkje følga med, e ikkje nåken stor fan av Fellini og hans sirkushumor. Nå glede eg meg masse te påskeferie på landet, der det ikkje e aent å gjørr enn å gjørr ingenting, pusta inn den friske lufto og gå seg vill langt inn i ein skog.

Vatn! Til italiensk suppe

Deeilige melodiar nynne seg gjennom mitt trøtte hove, eg har plagt meg med italiensk musikk før muntlig (sånn for å veia opp for at eg ikkje fekk lest nåke særlig) Det plage meg, så eg dele plagsomheten med dei stakkars uheldige som dette innom og lese det her, for

Du, sei meg når, sei meg når! Kor e augene dine, munnen din. Kanskje i Afrika, ka betyr vel det....
Sei meg når, sei meg når! Kor e hendene dine, nasen din. Mot ein desperat dag
Men eg e tørst, eg e tørst fremdeles
Du sei meg når, sei meg når
Ikkje se på meg nå kjære, eg e rar
fordi eg tenke på framtiden
Sei meg når, sei meg når
Me e englar som leite ette et smil
Ikkje gjøm ansiktet ditt
Eg e tørst, eg e tørst fremdeles, fremdeles
Og eg vil leva, ja eg vil leva, heile dagen for å se deg gå vekk
Fra dessa minnene og denne rare galskapen
og paradiset
som ikkje eksistere

Sei meg når, sei meg når!
Eg trenge deg
iallfall ein time
Et smil e i ferd med å bli født
Og eg e tørst, eg e tørst fremdeles
og paradiset
som kanskje eksistere
Og eg e tørst. Eg e tørst fremdeles. Fremdeles
Sei meg når, sei meg når.....mmmmmm


Så ta deg litt vann da mann, og ikkje plag oss med din sang!!!
Tørst? Eg har nettopp åte ein pakke med chilinøtter men e fast på golvet og macen e ved siden av. Beino verke og eg finne ingenting, alt e overalt og eg snofle kvar gong eg ska bevega på meg eller trakke på nåke eg ikkje trudde sko varr der ( kor gjorde eg av dei lyspærene??)
Eg vil heim og gjørr ingenting! Glad eg kan sleppa å tilbringa så masse tid her men kan gå ut tidlig og hoppa i seng om kvelden, for synet gir meg hodepine, men det e praktisk å sleppa å frysa på beino når eg står opp og eg trøste meg med at eg egentlig e ein ganske ryddig person. Barre eg orke. Og det e visst ikkje nå heller.
Vann!Vann! Tjenar..?

Saper sentire

Og eg gjørr det- Exiles, koffor får den meg alltid te å grina? Ein tristhet som eg egentlig ikkje kan mislika, for den e altfor fin. Men- saper sentire:

Perché piangi
se sono qui con te
Se tu mi cercherai
sarò sempre con te, (og ein plass der e du vel..)

Sai sentire l'aqua il vento e il mare ma molti li sentono con facilità. Ma perché non ti accorgi che cerchi qualche cosa che poi, il giorno che l'avrai, non ti basta più. Ma poi tu ascoltando il tuo cuore presto vedrai la vera immagine la certezza avrai. Che cosa è un uomo lo sanno pochi ormai, molti lo sentono con facilità.

Herr Professor, formoder jeg...?

Jeg satte nesten kaffen i halsen der jeg satt på kafeen ved HF- biblioteket og hadde kommet meg gjennom rare setninger som om en fisk kan leve utenfor vannet, østerriske tog og noen appelsiner uten smak. Grunnen, altså, vi hadde fått utelevert den første innleveringsoppgaven i italiensk, av den noble herremannen som underviser på mandager. Da disse timene krasjer med ex.phil. har jeg bare hatt gleden (?) av å være til stede den første gangen. Jo, jeg hadde hørt rykter, men da han viste seg, denne rare med den mest ubestemmelige dialekt jeg noen gang har hørt, ble jeg likevel overrasket. Etter å muligens å skremt vekk halvparten av forsamlingen med sin kvarterslange monolog om hvor vanskelig og arbeidskrevende kurset kommer til å bli, stoppet han brått opp, tenkte seg om og uttalte: "det var to altså i samme avsnitt, det er neppe veldig elegant" Hva kan man så vente av en som kan snakke om to bokstaver som kryper sammen under samme dyne, i samme seng, i samme akt....
Altså, tilbake til kafeen, jeg var kommet frem til den siste oppgaven, en tekst som skulle skrives om til fortid. Om fraværet av verb var innlysende, var innholdet desto mer spesielt, makabert. Bor det en liten sadist i oss alle? Host!

Mitt første møte med døden har jeg når jeg er rundt seks år. Min far har en jakthund som heter Argo. Den har et mildt og hengivent temperament og er min favoritt lekekamerat. Hele ettermiddager forer jeg den med grøt av søle og gress, eller jeg tvinger den til å være kunde hos frisørdamen, og han, uten å skape seg løper han rundt i den lille hagen med ørene satt opp med hårnåler. Men, en dag, mens jeg prøver en ny frisyre på ham, legger jeg merke til at under halsen er det noe av en hevelse (javel??) Allerede i noen uker har den ikke lenger hatt lyst til å løpe og hoppe som før, dersom jeg setter meg i et hjørne for å spise et mellommåltid, plasserer den seg ikke lenger foran for å sukke håpefullt.

Virkelig en trist historie.. Noen flere akademiske gullkorn:
-helt bak har vi, for å bruke et ord alle forstår, et GLOSSAR.
-den til hver tilhørende leksjon...
-la: som har den praktiske betydningen at det synliggjør den kjønnsbestemmelse som ordet innehar.
-foran tavlen: nå kom jeg til en verden jeg ikke var helt forberedt på, nemlig en krittverden!
-dette er ikke en avsluttende fortelling om e'ens uttalelse forøvrig....

Det tror jeg derimot dette skal bli, og moralen her må vel bli: studer med måte ;)

hilsen fra Pisa

Hei!
Maatte barre einliten tur ned paa internet point.(den dyre myggfulle plassen) Her e d meste som foer. Kom ned soendag kveld, og til tross for at eg har droemt naaken netter at eg ikkje sko greia aa sei et ord, va det som om eg ikkje hadde vore vekke i det heile tatt. Heldigvis va det ikkje som sist at eg gjekk ein halv dag i svime for daa va iallfall Lene her fra foer. Detta e vel kanskje ikkje saerlig interessant for andre enn Lene, men les dei som vil. Laag paa Giusy sitt rom foerste natto, for Moira hadde eksamen tirsdag. fekk 25. Naaa ligge eg hos Moira, Giusy lese te eksamen neste uka. Foerst naar eg kom fekk eg bruksanvisning te badene, paa et kan du kun gaa paa do, (dusjen e oedelagt og dessuten halvtett av vaskerusk og spaghetti), og paa eklebadet kan du kun dusja. Naake som medfoere oversvoemmelse kvar gong Moira ska ta seg ein dusj. Men ska ikkje klaga, greie meg fint uten luksus naaken dagar.I gaar kom Annarosaria fra Napoli sammen med bestemora. Jippi!Blir her sikkert ein maaned.. G & M e ikkje saa altfor begeistra.Det e ikkje lett aa faa de med paa ting her, men det visste eg foer eg reiste saa det gaar greit. studiare, studiare. Men det gjoerr meg ingenting aa traska rundt aaleina. I gaar gjekk eg rundt isentrum, solte meg litt i giardino scotto og idag har eg vore paa Marina di Pisa. og blitt kraftig solbrent. paa halsen av alle plasser, har sikkert smurt meg overalt utenom der, fordi eg uansett aldri faar farge der, og to roede baand med fingermerker paa armane..men e kjedlig aa smoera seg og bada dessuten tre gonger. Ska ikkje frista daake, men e saa utrulig herlig aa varr her!det trengtest. Balsam for sjelen. Det e utrulig lite mygg her naa av ein eller aen grunn. Men duene e her ennaa, og dei lokale sjarmoerane e paa plass for sommarsesongen. Og i dag paa strando blei eg og som vanlig vekka av et allora?come stai?tutto bene? Kjoepte te slutt et nytt roedt amore-baand, og naa ska eg ikkje ta det av foer det slite seg sjoel, saa faar me se om det virke. Men det va nesten mystidk, for rett ettepaa slo det seg ned ei strandloeva paa kvar si sida av meg, ein lubben fyr som kremta og gomla kjeks, og ien bronsebrun muskuloes kjekkas som sikkert hadde vaert veldig interessant for dei som like saane typar. ++og det va faktisk ein veldig soet som spurte diskret ka eg hette naar eg gjekk forbi. Har aate to is i dag, og eg og Moira har nettopp aate pizza fra pomo d'oro. Gato e heilt lik, Pia e her og synge te klissemusikk saa det hoerres overalt, den nysgjerrige men stille barberaren snike rundt, og lurendreiaren med bruktbutikken full av alt fra videoar te plastslangar e her. Naa ska eg og Moira ut ein liten tur, men eg trur ikkje eg boer drikka ein oel ein gong. Heldigvis e iallfall Carmilla stengt i dag av ein eller aen grunn. Moira e fremdeles forelska i Davide, og han gaar visst og der naa. Men dei snakke ikkje sammen da.. Ja, framkalte bilder i dag, og Moira har funne seg ein ny ein. Jostein, forbered deg te slutten av juli naar Moira komme! Men du maatte ikkje fjerna skjegget... ciao, ciao!

Eg uten hår

Ein og ein halv time te graut i hf-kantino. Har egentlig oppgaverekning, men har sånn dundranes hodepine at eg ikkje greie å se på ei bok eingong. I tillegg te at eg sovna seint (fekk lest 1 stk avis, et reklameblad + et par Donald før eg sovna) begynte nåken å hamra og snekra i halv 7 tio. Ikkje virke det med kaffi i dag heller, blir trøttare for kvar kopp.

Eg har hatt det kjekt med å oversetta litt italienske sangar fra Lene sin stagioni del pop. Ville barre sei at for dei som synes musikken er dårlig, ikkje kan forventa at tekstane e bedre.
et eksempel.

"venter på solen"

TV forblir avslått, jeg ser ikke lenger på det
jeg røyker litt, flytter på gardinen
blytung blå himmel, jeg lar den ikke ta meg
vår dag som går så sent som aldri før
jeg tenker på deg, jeg spør meg nå hvor du er
hva du gjør, har du tenkt på meg
på vår ild som brant er nå aske
jeg smiler fordi jeg vet,at i dag vil jeg ikke ringe deg
det som kommer, kommer
jeg har det bra
det som har vært, har vært
regnet gjør huden min våt, men jeg tørker meg
fordi jeg vet, at været er syklisk
jeg vet at litt tid er det som trengst

Refreng:
I dag er det ikke sol, nei det er det ikke
redd meg, og deretter varm meg opp
Jeg vil ha sol! Jeg leter etter en times lys i all forvirringen
medaljong (litt usikker her)


"jeg uten hår"

Jeg uten hår, er som en side uten ruter
en parfyme uten flaske
en lukket dør uten håndtak
Johannes uten en freske
jeg uten deg
jeg vil ikke lenger be om unnskyldning
på hodet bærer jeg denne typen (brenne) manet
(ev. gople, meduse)
skog
det er ikke bare et tegn på protest
men en flukt for insektene
et reir for fuglene
som elsker hverandre, mellom mine tanker
og hjernen, er den delen av meg, som ligner
mest på meg

Jeg lever alltid sammen med håret mitt
Ååå, jeg lever alltid sammen med håret mitt
Jeg lever alltid sammen med håret mitt
Jeg lever alltid sammen med håret mitt

Jeg har ankommet på motorsykkel
jeg har ikke børstet meg
jeg er en av de som bærer sitt lange hår frivillig
og ikke bruker sminke,
og dere, vask parykken deres!

Jeg lever alltid sammen med håret mitt
i verden
Jeg lever alltid sammen med håret mitt
Jeg lever alltid sammen med håret mitt
i verden
Jeg lever alltid sammen med håret mitt


Begynte faktisk å grina te denna sangen dagen etter eg va hos frisøren, men får trøsta meg med at det sikkert hadde vært verre for den her fyren.