Vatn! Til italiensk suppe
Deeilige melodiar nynne seg gjennom mitt trøtte hove, eg har plagt meg med italiensk musikk før muntlig (sånn for å veia opp for at eg ikkje fekk lest nåke særlig) Det plage meg, så eg dele plagsomheten med dei stakkars uheldige som dette innom og lese det her, for
Du, sei meg når, sei meg når! Kor e augene dine, munnen din. Kanskje i Afrika, ka betyr vel det....
Sei meg når, sei meg når! Kor e hendene dine, nasen din. Mot ein desperat dag
Men eg e tørst, eg e tørst fremdeles
Du sei meg når, sei meg når
Ikkje se på meg nå kjære, eg e rar
fordi eg tenke på framtiden
Sei meg når, sei meg når
Me e englar som leite ette et smil
Ikkje gjøm ansiktet ditt
Eg e tørst, eg e tørst fremdeles, fremdeles
Og eg vil leva, ja eg vil leva, heile dagen for å se deg gå vekk
Fra dessa minnene og denne rare galskapen
og paradiset
som ikkje eksistere
Sei meg når, sei meg når!
Eg trenge deg
iallfall ein time
Et smil e i ferd med å bli født
Og eg e tørst, eg e tørst fremdeles
og paradiset
som kanskje eksistere
Og eg e tørst. Eg e tørst fremdeles. Fremdeles
Sei meg når, sei meg når.....mmmmmm
Så ta deg litt vann da mann, og ikkje plag oss med din sang!!!
Tørst? Eg har nettopp åte ein pakke med chilinøtter men e fast på golvet og macen e ved siden av. Beino verke og eg finne ingenting, alt e overalt og eg snofle kvar gong eg ska bevega på meg eller trakke på nåke eg ikkje trudde sko varr der ( kor gjorde eg av dei lyspærene??)
Eg vil heim og gjørr ingenting! Glad eg kan sleppa å tilbringa så masse tid her men kan gå ut tidlig og hoppa i seng om kvelden, for synet gir meg hodepine, men det e praktisk å sleppa å frysa på beino når eg står opp og eg trøste meg med at eg egentlig e ein ganske ryddig person. Barre eg orke. Og det e visst ikkje nå heller.
Vann!Vann! Tjenar..?
Du, sei meg når, sei meg når! Kor e augene dine, munnen din. Kanskje i Afrika, ka betyr vel det....
Sei meg når, sei meg når! Kor e hendene dine, nasen din. Mot ein desperat dag
Men eg e tørst, eg e tørst fremdeles
Du sei meg når, sei meg når
Ikkje se på meg nå kjære, eg e rar
fordi eg tenke på framtiden
Sei meg når, sei meg når
Me e englar som leite ette et smil
Ikkje gjøm ansiktet ditt
Eg e tørst, eg e tørst fremdeles, fremdeles
Og eg vil leva, ja eg vil leva, heile dagen for å se deg gå vekk
Fra dessa minnene og denne rare galskapen
og paradiset
som ikkje eksistere
Sei meg når, sei meg når!
Eg trenge deg
iallfall ein time
Et smil e i ferd med å bli født
Og eg e tørst, eg e tørst fremdeles
og paradiset
som kanskje eksistere
Og eg e tørst. Eg e tørst fremdeles. Fremdeles
Sei meg når, sei meg når.....mmmmmm
Så ta deg litt vann da mann, og ikkje plag oss med din sang!!!
Tørst? Eg har nettopp åte ein pakke med chilinøtter men e fast på golvet og macen e ved siden av. Beino verke og eg finne ingenting, alt e overalt og eg snofle kvar gong eg ska bevega på meg eller trakke på nåke eg ikkje trudde sko varr der ( kor gjorde eg av dei lyspærene??)
Eg vil heim og gjørr ingenting! Glad eg kan sleppa å tilbringa så masse tid her men kan gå ut tidlig og hoppa i seng om kvelden, for synet gir meg hodepine, men det e praktisk å sleppa å frysa på beino når eg står opp og eg trøste meg med at eg egentlig e ein ganske ryddig person. Barre eg orke. Og det e visst ikkje nå heller.
Vann!Vann! Tjenar..?
Labels: italia
5 Comments:
At 7:24 AM,
Alessandra said…
sukk mitt hjerte men brist ikke;) disse italienske poetene, hvordan rører de ikke mitt hjerte..? hehe..
hjem ja...slappe av, spise god mat og prate piss med søsken.. gleder meg:)
At 1:21 PM,
Harriet said…
Nå reiste du akkurat, og eg føle meg så ensom at eg nesten grine! Tutta sola nel apartamento, ma mi sento sola nel mondo! Barre ein overemosjonell dag... Fra den lille usosiale skapningen som likavel trenge noken i nærheten. Et pip iallfall.
At 12:07 AM,
Harriet said…
Hei Jos! Timane flyr virkelig, plutselig så e me samla i Haugesund igjen! Eg e litt misunnelig på Ise og Vesle nå :) Glede meg te å se om du har lagt deg te nåken rare egyptiske vaner. Ses snart, nå e det jobb igjen, klem!!
At 1:13 AM,
Alessandra said…
hola
non sapevo che ti saresti sentita cosà da sola... uffa. ma ti capisco, anch'io mi sento così a volte... ma poi: com´è andato? sei a casa ora? mi dispiace per non averti risposta prima ma non ho letto i commenti prima di ora...
bacione bella fata mia!!
At 12:15 PM,
Harriet said…
Non durava per lungo. Adesso sto a casa e domani sarà festa a casa di Jostein :) Spero che stai bene, ci vediamo fra poco! baci e cin cin!! Brindisi....
Post a Comment
<< Home