Og så....

ville eg barre sei 175 grader og ti minutt.
Og Riders on the storm, Thin Lizzy og Jethro Tull!!vinterrock i påsken, men pytt ka gjørr vel det. I dag e det for eksempel høst. Og vår kan det varr ka tid som helst.

Nå ringte Veslemøy. Kin Kong om et kvarter. Det passte bra, så sleppe eg å sitta her å daffa og eta pepperkaker.
Huske han som ein veldig snill ape i 1933-versjonen som eg såg sommaren når eg va 15, men det virke på reklamen som om han e ein smule skumlare her.

Pepperkakeoppskrift

I tilfelle nåken har lite å ta seg te i ferien:

150 g smør
1dl sirup
2dl sukker
Varm i kjele til alt har smelta. avkjøl litt.
tilsett

1dl fløyte (type blokk)

Sikt i det tørre:
1/2 ts malt nellikk
1/2 ts malt kardemomme
1/2 ts malt pepper
1/2 ts malt ingefær
1ts bakepulver
450 g mjøl

Det fine med den her e at den ska stå kjølig te dagen etterpå, så sleppe du alt arbeidet på ein gong.
(må innrømma at eg hadde litt problemer med å få deigen utav, men om du e i tvil, så gjekk det bra)
Buon apetito!

Sono...toccata!!

Do you want to be an angel,
Do you want to be a star,
Do you want to play some magic on my guitar?
Do you want to be a poet,
Do you want to be my string?
You could be anything.
Do you want to be the lover of another
Undercover? You could even be the man on the moon.

Do you want to be the singer
Do you want to be the song?
Let me tell you something
You just couldn't be more wrong.
You see I really have to tell you
When you're buried in disguise
By the dark glass on your eyes,
Though your flesh has crystalized;
Still...you turn me on.

Do you want to be the pillow where I lay my head,
Do you want to be the feathers lying in my bed?
Do you want to be a colour cover magazine;
create a scene.
Everyday a little sadder,
A little madder,
Someone get me a ladder.

Do you want to be the player,
Do you want to be the string?
Let me tell you something
It just don't meen a thing.
You see I really have to tell you
That it all gets so intense
from my experience
It just doesn't seem to make sense,
still...you turn me on.

What a gorgeous morning!!

Der va endelig den grusomme eksamensperioden over!! Om eg får lov te å klaga litt, den verste nåken gong, ikkje minst siden de to siste ukene har hatt under halvparten av normal søvnmengde. Og å ikkje kunna feira etter ein ferdig eksamen, men heller tenka:ok, det va den, nå, ska eg gå heim ta meg litt mat og så begynna å lesa på neste. På den siste torsdag ette ei natt med 3 1/2 time søvn kom ein av eksamensvaktene bort te meg før eksamen og sa trøstandes: går det bra med deg? Du vett, du dør ikkje, eller komme i fengsel eller nåke sånt, det e ikkje verdens undergang det her, barre slapp av så går det nok bra. Såg eg virkelig så vrak ut? For sannheten va at eg egentlig ikkje va så nervøs, barre totalt utmatta, og følte meg ikkje bedre ette den kommentaren. Og så sjelvandes heim, sette meg ved kjøkkenbordet med dagens avis ein øl og ein sjokolade. Og ette et veldig koslig forspiel med klassen der eg allerede hadde fått i meg to øl og ei flaske vin gjekk turen videre te Scotsman der eg fekk endå ei øl, og nei, det her kunne ikkje gå bra. (det verste va at nesten ei uke før, bråvåkna eg med ordene mareritt, torsdag, :ikkje ta med tlf visst du ska ut) Å stole på underbevissthetens fornuft?neida. Vage minner om å detta langflat på torgallmenningen, at eg forlot paraplyen min ein plass men brydde meg ikkje fordi han holdt på å bli ødelagt allikavel (men brydde meg neste dag) og andre minner eksistere ikkje i det heila tatt. Vanligvis visst sånt skjer resultere det i påfølgandes fylleangst for min del, ikkje hjalp det at telefonen va ute av funksjon heller,men våkne allikavel opp og ler og håpe det ikkje e grunn te å gjørr nåke aent!og kom på tanken, hei, eg e fri!!Og eg trenge aldri hørra stemmen te den godaste Svein Hove igjen, som virkelig gir meg vondt i hove! Visste dåke forresten at ved å måla temperaturen på ein nylig død person to gongar kan du rekna ut ka tid han dødde ved hjelp av lineære inhomogene differensiallikningar?? interessant lærdom. Prøve å ikkje tenka på fagting, men det va litt småmakabert som eksamensoppgava. Siden fredag har eg vandra rundt i ein slags svimete lykkerus, uten å fått utretta så veldig masse.Og det e ikkje barre eg som dette, Bergen e ein farlig by nå, fekk tre gode eksempler fredag som beviste det:
1. Velkledd herremann med frakk som datt rett før autovernet ved rema ved Christoffer, sånn at han datt på magen oppå, blei liggandes ei stund og såg temmelig forvirra ut som om han ikkje heilt visste koss han sko gripa an situasjonen for å reisa seg opp igjen
2. Gutt som stod med tre andre utenfor kvarteret og røykte, heilt i ro, i ein intellektuell samtale kunne det se ut som, og vips, låg han på bakken
3. Gutt som gjekk paralellt med ein mur i svak nedoverbakke, og plutselig sklei han rett inn i den
Eg i midt onde humør hadde eg selfølgelig problemer med å holda meg alvorlig. Merke at studentane forsvinne, og
leiligheten våras e og så tom og rar uten Veslemøy! Men heldigvis har me fremdeles litt veslemøyting. På gangen står det nåken fine ting fra loftet, et hattestativ i svart plast, ein kvit hylleting, et stykk barnesete til bil pluss et te sykkel og ei heeerlig madrass. Stakkars naboar.Me har kikka rundt ette konteinerar, men det e ingen å se, og har vurdert å gjørr som mange andre og setta det utnefor brukthuset, men samvittigheten tillate det ikkje. Mest sannsynlig havne det nok på loftet igjen. Men gode tips mottas med takk.
Tesalong i måro????
sånn!fornøyd nå Haakon?