strangedays

Come nei sogni tu corri e non giungi mai...

Saturday, July 16, 2011

Dicitencello vuje

http://www.youtube.com/watch?v=UjH7BIj_dWg

Testo del brano:

Dicitencello
a ‘sta cumpagna vosta
ch’aggio perduto ‘o suonno
e ‘a fantasia.

Ch’ ‘a penzo sempe,
ch’ è tutt”a vita mia.
I’ nce ‘o vvulesse dicere,
ma nun ce ‘o ssaccio dí.

‘A voglio bene
‘A voglio bene assaje.
Dicitencello vuje
ca nun mm’ ‘a scordo maje.

E’ na passione
cchiù forte ‘e na catena,
ca mme turmenta ll’anema
e nun mme fa campá.

Dicitencello
ch’ è na rosa ‘e maggio,
ch’ è assaje cchiù bella
‘e na jurnata ‘e sole.

Da ‘a vocca soja,
cchiù fresca d”e vviole,
i giá vulesse sèntere
ch’è ‘nnammurata ‘e me.

‘A voglio bene.
‘A voglio bene assaje.
Dicitencello vuje
ca nun mm’ ‘a scordo maje.

E’ na passione
cchiù forte ‘e na catena,
ca mme turmenta ll’anema
e nun mme fa campá.

Na lácrema lucente
v’è caduta,
dicíteme nu poco:
a che penzate?

Cu st’ uocchie doce,
vuje sola mme guardate.
Levámmoce ‘sta maschera,
dicimmo ‘a veritá.

Te voglio bene.
Te voglio bene assaje.
Si’ tu chesta catena
ca nun se spezza maje.

Suonno gentile,
suspiro mio carnale,
te cerco comm ‘a ll’aria,
te voglio pe’ campá.

Te voglio pe’ campá!

Traduzione in italiano:

Diteglielo
a questa vostra amica
che ho perduto il sonno
e la fantasia.

Che la penso sempre,
che è tutta la mia vita.
Io glielo vorrei dire,
ma non glielo so dire.

Le voglio bene.
Le voglio bene assai.
Diteglielo voi
che non la dimentico mai.

E’ una passione,
più forte di una catena,
che mi tormenta l’anima
e non mi fa vivere.

Diteglielo
che è una rosa di maggio,
che è molto più bella
di una giornata di sole.

Dalla sua bocca,
più fresca delle viole,
io già vorrei udire
che è innamorata di me.

Le voglio bene.
Le voglio bene assai.
Diteglielo voi
che non la dimentico mai.

È una passione,
più forte di una catena,
che mi tormenta l’anima
e non mi fa vivere.

Una lacrima lucente
vi è caduta,
ditemi un poco:
a cosa pensate?

Con questi occhi dolci,
voi solo mi guardate.
Togliamoci questa maschera,
diciamo la verità.

Ti voglio bene.
Ti voglio bene assai.
Sei tu questa catena
che non si spezza mai.

Sogno gentile,
sospiro mio carnale,
ti cerco come l’aria,
ti voglio per vivere.

Ti voglio per vivere!


Si det til henne
til veninnen deres
at jeg har mistet nattesøvnen
og fantasien

At jeg alltid tenker på henne
at hun er hele livet mitt
jeg vil si det til henne selv
men jeg vet ikke hvordan

Jeg vil henne godt
jeg vil henne virkelig godt
si det til henne dere
at jeg aldri vil glemme henne

Det er en lidenskap
sterkere enn en lenke
som plager sjelen min
og ikke lar meg leve

Si det til henne
at hun er en rose i mai
at hun er mye penere
enn en solskinnsdag

Fra munnen hennes
friskere enn fioler
ønsker jeg allerede å høre
at hun er forelsket i meg

En skinnende tåre
har falt fra deres kinn
så si meg bare
hva tenker dere på?

Med disse yndige øynene
ser dere bare på meg.
La oss rive av oss denne masken
la oss si sannheten

Jeg vil deg godt
jeg vil deg virkelig godt
du er denne lenken
som aldri slipper taket
jeg vil ha deg for å leve

Jeg vil ha deg for å leve!

Da Alan Sorrenti a Stefania

Sunday, July 03, 2011

The Happening Haugesund

Tebake i Haugesund, den føles litt øde og ensom. Det va koselig å komma tebake på Smådyrklinikken, men på veien sykle eg med vind som rive i ansiktet mens eg tråkke alt eg kan i nedoverbakkane. Nåke så irriterande! Siden eg glømte i-poden på Tittelsnes sist helg har eg heller ikkje nåke å beskytta øyrene med, og det e faktisk kaldt. Her va me heilt i slutten på juni og eg hadde lyst te å ta på meg hua. Som ein slags protest mot "sommaren" og fordi eg tenkte at "eg kan ikkje sykla med hua på denna tio av året!" gjorde eg nettopp ikkje det. Skjerf va på plass, men det holdt visst ikkje, og det straffa seg med vondt i hals og øyrer. Så fredag 1.juli sykla eg faktisk med hua te jobb. Ullhua i juli! Kor e sommaren? Og ette endt jobbdag på klinikken med ein litt lettare sykkeltur heim igjen bar det ut te neste jobb rett ettepå. Kinoen. Det blåste ikkje mindre nå. Eg fekk omtrent ha de breie, øde og forblåste gatene heilt for meg sjøl mens eg iherdig tråkka i motvind. Denna gongen uten hua. Kor e alle? Vekke. Som tatt ut fra filmen the Happening som får æren av å havna på 2.plass over dei dårligaste filmane eg har sett. Barre slått av le temps du loup (2/3 av publikummet i Pisa gjekk før den va ferdig). Et dødt sentrum, og Moody e nedlagt. Inn på kinoen te Slush og radio 102... Å dommedag... E det liv her eller?