Estate, autunno, inverno, primavera... ci sei sempre :)

Ekkelt samfunn

Fra Aftenposten:
Stillingsannonser får selv den mest eplekjekke personen til å bite negler.
For det holder som regel ikke at du har den rette kompetansen.
Du må også være selvstendig, fleksibel, strukturert, iniativrik, ha godt humør, være sosial, sulten - og for ikke å glemme kreativ.
- Man skulle tro arbeidsgiverne er på jakt etter Supermann. Kravene til personlige egenskaper i enkelte stillingsannonser er overveldende og kan ta pusten fra en arbeidssøker, sier direktør Guri Larsen i Adecco Select.

Proaktiv og sprudlende?
Er du ambisiøs og sulten, selvgående og hardtarbeidende, trives i hektisk og krevende miljø, samt er tillitsvekkende og har gode formuleringsevner?
Eller er du kanskje «proaktiv», en relasjonsbygger med gjennomslagskraft, selvstendig, strukturert, resultatorientert, kreativ - og har god forretningsforståelse?
Disse formuleringene er brukt i to ulike stillingsannonser på Finn.no, der det søkes etter henholdsvis selger og key account manager.
- Går glipp av søkere
Larsen tror mange som er på jobbjakt lar være å svare på slike annonser.
- De som er beskjedne og pliktoppfyllende, søker ikke jobber der de bare oppfyller halvparten av kravene. Andre, med mindre grad av selvjustis, søker det de har lyst på, uansett hvilke egenskaper som kreves, sier Larsen.
Papegøye-kommunikasjon

Æsj. Og helst ska du vel og varr kul og ha reist over heile verden (som egentlig ikkje e så kult) ha interessante fritidsinteresser og talenter. Ha sjøltilliten og energien på topp, og disponera di tid vel. Kjeda deg når du ikkje har nåke å gjørr på. Varr av den typen som ikkje kaste vekk tio på
t-banen, det kan utnyttast te å lesa det nyaste innen roman, eller ei aen "bør-ha-lest-bok", for topplokket må selfølgelig og følga med. Greit nok utseendefokus og likestillingsdiskriminering e blitt fyfy, men e detta bedre?
Nei, eg e ikkje nåke sosialt vidunder, heller ikkje alle andre former for vidunder, og innrømme det ærlig. (Men eg e sulten, litt for ofta sulten, hjelpe det?) Dagens samfunn får meg nesten te å spy. Sko ønskt eg va født som indianar i Sør- Amerika....

Oppgjør

Du kan ikke regne med... å få støtte til hele ditt studieforløp.
E det min feil at eg ikkje ein gong greie å velga om eg ska ha tomat på maten eller ikkje? At valgene mine blir styrt av upåtreffelige tilfeldigheter, som følge prøving og feiling? At eg blir angrepe av bindingsangst og andre rarerier, og sko ønska eg kunne ta på vinger og fly som fuglen?
Eg ska visa de eg. Heldigvis har eg ingen i klassen min nå som seie: Stipendet e komt! I dag går me ut og ete, og tar oss et par øl. Men i helgo fekk eg ein bra påminnelse, mengden nyankomne studentar med regnferske penger va mær enn merkbart på lørdag, stappa overalt, til og med på Baran. Einaste på Finnegans va det et lite ståhjørne (foran kjøkkeninngangen, te stor irritasjon for den blåhåra barjento)

Lånekassen burde hatt et Forvirringstillegg (aiai), eller et Feilvalgstillegg (ja, får dekka litt der og ja). Diskusjon? Ein har ikkje penger te alt sjøl om ein har penger te øl. Eg e glad for at det e samme i flære båt, som muligens kan bli te ein husbåt. (Sjøl om det e fare for at eg e den einaste som ende opp med lønn som på Rimi) Penger e ikkje alt, men heller ikkje ingenting (beklageligvis). Imens trøste me oss med middag og chai på kafé, vel vitande om at te neste år, eller kaaanskje året etter, blir det havregraut, i beste fall. Bunkane av papirer bygge seg opp, mens eg "jukse" meg te karakterer, de står der så fine og imponerande men innholdet for ut lika fort og lett som det kom inn.

Og eg har det fint, likavel tar eg meg sjøl i å savna ting. Eg savne HF, det gule, med alle de snille folkene, der eg va ein blant mange mær eller mindre sære. Eg savne de lange (bekymringslause) kaffipausane, de te tider intellektuelle samtalane, verdensproblemer og bøker, og alt og ingenting. Eg savne det, te tross for at eg vett at når eg e der komme frykten for kor det ende. Men det hende òg eg savne den superkonkrete matten, visst eg trenge nåke å holda meg fast i. Men eg savne ikkje guttane som snakke om fotball, bilar, damer og fest, og jentene som snakke om shopping, guttar og- fest. (Men eg kan godt ta ein fest) Eg savne ein katt, det burde varr obligatorisk kvar dag å kosa med ein katt. Alt koke sammen te ei suppa av tvil, av fornuft og følelsar, mens ein intuisjon som eg ikkje vett om e min, hviske svakt i bakgrunnen.
Gi meg mær asfalt.
Per adesso, it's all apart. (det kom ut sånn) Eg veie (eg e vekt). Puslespelet ska på plass, for tio går sjøl om eg ikkje vil det. "Tidi gjekk og gjekk, og ansa ikkje på kva folk tenkte", som det stod på fergo te Sand.
Nå ska eg dansa sommarfuglane ut av magen.

Harriet- født uten ski på beina

All'improvviso...

Ho una mamma, un babbo e un padre. Che fortuna. Baci da zia Harriet
(non dormo finché tardi)