Urgammel galskap og en liten ekornhistorie

Mozart har av enkelte blitt steplet som en prompefiksert tøysekopp som på mirakuløst vis hadde evnen til å skape stor kunst, men i dag har enkelte spekulert på om han led av Tourettes syndrom, en mild form for autisme som man kan finne hos enkelte særlig begavede mennesker, og som blant annet gir seg til kjenne i form av ukontrollert "griseprat". Dersom det var sånn at musikken kom i det indre som en slags hørselshallusinasjon, er det mulig ordene gjorde det samme. En slags direkte tilgang til deler av bevisstheten som er utilgjengelig for normale mennesker. Her er iallfall et morsomt utdrag fra et brev som han skrev til kusina Basle i 1778:

"Jeg skiter ved min ære en dritt! Men de ler- victoria!-
rumpa mi skal være fredstegnet!- jeg tenkte at De ikke
lenger kunne motstå meg. Ja, ja, jeg er sikker i min sak, selv
om jeg allerede i dag lager en bæsj, skjønt jeg reiser til Paris om
14 dager, hvis de altså vil svare meg fra byen Ausburg, så skriv
snart til meg slik at jeg kan få brev, ellers er jeg allerede dratt,
og i stedet for et brev får jeg en bæsj, bæsj!- bæsj!- å bæsj!- å
vakre ord- bæsj! Det smaker!- jo herlig!- Bæsj smaker!-
bæsj!- bæsj!- å sjarmerente!- bæsj, slik!- det er deilig!- bæsj,
smak og slik! Smak bæsj og slik bæsj!"

Mulig han hadde slått an også som poet??
Her er en interessant teori av Julian Jaynes fra "The Origin of Concsciouness in the Breakdown of the Bicameral Mind" (1976)
For 30000 år siden hadde alle mennesker syns- og hørselshallusinasjoner, og levde med et ben i drømmenes og fantasiens skyggetilværelse og et ben i virkeligheten. Det var en vanlig måte å oppleve virkeligheten på. Menneskene hadde en veltviklet intuisjon, men også liten evne til selvrefleksjon og adlød sine indre stemmer mer eller mindre automatisk. (kanskje litt upraktisk til tider.., skal jeg hoppe utforbi denne skrenten kanskje? Ja, det føles fint :) Når så denne evnen ble borte ble den erstattet av språk, ritualer og symboler, og religionen ble skapt (her har vi fornuften ja) Noe å tenke på.

Så vil jeg bare nevne mitt høydepunkt for dagen: på en liten tur opp mot fjellveien hørte jeg plutselig noe rett over hodet, og der satt et ekorn i en nypebusk og spiste, ja på en nype. Ånei, fotoapparat!!! Typisk, her sitter ekornet helt rolig, en halv meter avstand, kjempeskjønt, lyset er perfekt og den knalloransje nypa mot halveis vinterdrakt. Grrr, dett verste var at jeg hadde vurdert å ta det med men ombestemt meg. Jeg fikk uansett en liten ekornstudie, fascinerende når den lente seg ut på tynne grener for å plukke gamle nyper. Visste ikke at det var ekornmat en gang. Så forresten bare ut som om den spiste frøene.