Om kjærlighet

Tilfeldighetene førte meg i dag inn i ein bokbutikk, der va det ei lang rekka med bøker av Sigrid Undset. For nåken timar siden hadde eg anbefalt Jenny, og hennas Roma til ei på italiensken. Eg tok opp ei bok, det sitra rart i kroppen, fra hendene til hove. Eg føle meg knytta te Sigrid Undset, for når eg va rundt 12 år hadde mamma ein biografi, der va det et bilde av den unge Sigrid, og mamma synst det ligna sånn på meg. Og så sa ho at me virka like. Eg stod med boko i hendene. Fru Marta Oulie, den lykkelige alder og ungdom, Sigrids einaste diktsamling. Kunne ikkje setta den tebake..... Eg åpna den, der stod det: om kjærlighet.


Se fjorten piker samledes til te forleden,
og der ble meget sagt om kjærligheten.

De snakket alle om sin elskovs flamme,
og ingen av dem ville stå til skamme.

De visste alle tretten, hva de ville.
Jeg var den fjortende, jeg tidde stille.

I tretten piker med den megen viden,
Gud hjelpe jer i ektestand med tiden!

Men jeg har ingenting å si, og grunnen
er kanskje, at hans kyss har lukket meg munnen.

Dessuten, hvis jeg talte - kanskje finner
man, jeg forderver dere - akk veninner -.

Høyhalset, ærbar silkeblusen gjemmer
de merker som hans hvasse tenner klemmer.

- Skjønt her er meget hyggelig hos dere
- jeg vet et sted jeg heller ville være.

Og får jeg hverken hus og hjem og festeringen,
så har jeg fått - det bytter jeg med ingen!

Så mange slags er kjærligheten, venner.
- Den søteste er den mitt hjerte kjenner.